Clark og Wells modellen beskriver 4 prosesser som hindrer mennesker med sosial fobi å få avkreftet sine negative automatiske tanker om farene i en sosial situasjon:
Indre fokuser oppmerksomhet
Når pasienten antar at han blir negativt vurdert av andre, flytter han oppmerksomheten mot indre privat informasjon. På grunn av at bevisene som framkaller angsten er selvprodusert med fokus mot kroppssignaler, vil man stenge motbevisene som finnes i realitetene i den ytre verden ute. Motbevisene blir da ikke tilgjengelige som mentale skjemaer. For eksempel kan spenninger i kroppen tolkes som et hinder for å bevege seg og fremstå som klossete. Spenningen i kroppen vil automatisk gi pasienten bilder av seg selv som klossete. Jo sterkere denne spenningen er, jo mer bevis gir dette til bilde av seg selv som klossete. Denne emosjonelle resoneringen bidrar til feiltolkning av sosiale signaler. Spenning betyr at man er klossete.
Trygghetssøkende strategier
Sosialfobikeren forebygger og begrenser de fryktede katastrofene ved planlegge handlingen ved å huske og planlegge alt han skal si. På denne måten hindrer han seg selv i å gjøre realistiske erfaringer i forhold til å si ting uten å være forberedt. Han forsterker dermed urealistiske forventinger til seg selv og sine prestasjoner. Dette øker igjen sjansen for at de fryktede symptomene oppstår eller forsterkes.
Angst påvirker sosial atferd
Samtidig retter en med sosial fobi fokuset innover mot de kroppslige reaksjonene. Han får da mindre evne til å fortolke og oppfatte sosiale signaler riktig. Dette øker igjen følelsen av ytterligere sosial fare og frykten for nye nederlag. Når man blir mer engstelig endrer man atferd som igjen påvirker samspillet med andre. Man kan prøve å skule angstsymptomene ved å unngå øyekontakt og blir dermed oppfattet av andre som arrogant eller kald. Dette kan da gi reaksjoner tilbake som forsterker den sosiale fobien.
Reaksjonene før og etter:
Forventingsangst: En person med sosial fobi vil reflektere detaljert om det verst tenkelige om en kommende situasjon som han finner truende. Ved å minnes forrige gang han var i en liknende situasjon, forbereder han seg på hvordan han skal unngå samme situasjon neste gang. Ved å bruke så mye tid på forberedelser, utsetter han sin indre fantasi for de samme angststimuliene som han opplevde i situasjonen. Dette skaper igjen mer uro, som igjen blir emosjonelle bevis på at det kommer til å gå galt igjen.
Etterreaksjon: Å unnslippe den sosiale situasjonen betyr ikke at angsten blir borte. Pasienten bruker tiden etter den sosiale situasjonen til å dvele og bekymre seg over at han dummet seg ut, som igjen bekrefter det negative inntrykket av seg selv. Denne bekymringen skaper også skamfølelse etter at angsten i situasjonen er redusert.
Behandling av sosial fobi Sosial fobi (hovedside)
Utfordringen med sosial fobi Utredning og diagnostikk av sosial fobi
